Først var vi i New York der folk ofte sees på som frekke og uhøflige. Selv om dette kanskje stemmer vil jeg si at new yorkere er de menneskene jeg foretrekker, ikke bare i USA, men av alle steder jeg noen gang har vært. De er alltid hyggelige når du gjør deg fortjent til det, derfor vet du at det er ekte, samtidig som de gir beskjed når du gjør noe feil, gjerne på en litt ekstrem måte e.g. 90 år gamle damer som banner og skjeller ut japanske turister fordi de står til venstre i rulletrappen (walk on left, stand on right) noe som er fantastisk underholdene. I tillegg får du den gode formen for høffelighet (hi, how are you og do you want me to start a dressing room for you) men slipper den ekstreme småpratingen med alle du møter slik som i Florida. New York er en gigantisk by som man aldri blir lei av og det fasinerte meg at 90% av det vi så denne gangen så vi ikke sist vi var der, og det er fortsatt mye igjen og oppdage. Å gifte seg i New York har også gitt meg en spesiell opplevelse av og følelse for byen. Det var helt fantastisk å gå rundt på Manhatten med brudekjole når alle stopper og tar bilde, klapper og sier "congratulations" og "you look beautiful". Bryllupet var på alle måter en fantastisk opplevelse og akkurat slik vi ville ha det.
Boston viste seg å være en mye mindre by enn forventet. Vi trodde begge det var en litt mindre utgave av NYC, og ble overrasket over at byen var på størrelse med oslo. Følelsen av Boston var også veldig lite storby-ete og mer New England-ete enn anntatt, noe som var veldig positivt. Det var en utrolig koselig og utrolig pen by med fokus på historie, sjømat, det maritime og det akademiske og var mer slik jeg tenkte på cape cod eller marthas vineyard. Massachusets er også den tynneste staten i USA, noe som er tydelig på alle joggerene du ser hvor enn du er i Boston.
(Harvard)
Vi hadde det veldig gøy i Orlando og både sea world, disney world og ikke minst cirque de soleil var fantastisk. Det vi så av byen var derimot en skuffelse. Den var utrolig amerikansk. Det fantes nesten ikke fortau (hvorfor gå når alle har SUV?) og i parkene kunne man leie scootere hvis man var for feit til å orke å gå fra pølsevogn til pølsevogn, noe folk ikke var det minste flaue for å benytte seg av. Folk var veldig hyggelige og snakkesalige i hele Florida, men på en veldig overfladisk måte. Taxisjaførene smiler og snakker hele veien, noe de ikke gjør i NY, men jeg føler det er større sjanse for at de lurer meg i Florida enn i New York.
Key West er USAs lille del av karibien. Alt går litt saktere her og som lonely planet beskriver øyen er dette stedet for de som er for rare for mainland usa. her finner du tre dragbarer for hver starbucks og homseflagget er mer brukt enn stars and stripes. Uken i key west gikk med til soling, bading, vannscooter-kjøring, strawberry daiquris, og total avslapping!
Ferien ble avsluttet med 2 dager i Miami - trolig verdens største pose-by. Folk i Miami liker å pumpe jern på stranden til de glinser av svette, for så å gå forbi alle fortausresturantene på ocean drive i bar overkropp å vise seg frem. Også de som sitter på resturantene er der ofte for å vise seg frem, gjerne iført ganske så utfordrene klær og så mye sminke at du ofte blir usikker på om det er dame eller mann, serveres de overdrevent store drinker med unødvendig mye pynt og sjømat dandert som eiffeltårnet. Forøvrig hørte vi ikke en eneste person uten spansk aksant iløpet av hele oppholdet i miami.
ps: bilder fra bryllupet er hemmelige frem til festen.
