2010

Året 2010 har stort sett handlet om en ting; Matilda.

Jeg tviler på at 2011 kan bli like bra, men har likevel store forhåpninger om nok et fantastisk år. I 2011 skal jeg nyte permisjonen og gjøre fine permisjonsting, som å gå på mange fine trilleturer og kafebesøk, mor og barn yoga og reise til Stockholm, Barcelona, Berlin og New York. Matilda går inn i det nye året som en liten baby som nettopp har oppdaget hendene og føttene sine og innen året er omme vil hun kanskje både prate og gå. Vi har med andre ord et spennende år i vente. Jeg gleder meg! Men først skal 2010 avsluttes med Mad Men party. Jeg synes Mad Men er dritkjedelig, men håper festen blir bra likevel. Dette blir også Matildas første fest, så for store forhåpninger bør jeg vel ikke ha, men krysser fingrene for at hun gjentar suksessen fra julaften med å smile, prate, le og sove seg gjennom kvelden.

Godt Nytt År!

ukens bok XVI

En skremmende dårlig bok. Dårlig språk, dårlig historie, synkende spenningskurve og selve plottet er stjålet fra Arthur Conan Doyle, noe Läckberg ikke en gang legger skjul på. Men fint cover da..

julaften 2010 i bilder

Julestemning

Jeg ser på tre nøtter til askepott i sengen sammen med min nydelige sovende baby. I stuen står juletreet jeg, Peder og Matilda pyntet igår med mange fine gaver under og leiligheten lukter fortsatt jul etter pepperkakene vi lagde igår. Snart kommer mamma for å lage pinnekjøttet så jeg kan kose med babyen min og kl fem kommer resten av familien og svigers. God jul!

Sendt fra min iPhone

Årets rareste julekort?

Sendt fra min iPhone

en liten oppdatering

Siden sist:

- har Matilda skreket så mye at Anders måtte ta fri fra jobben.

- har Matilda sluttet å skrike så mye og smilt og "pratet" masse - noe som ikke er så lett å ta bilde av.

- har vi hatt litt(...) problemer med ammingen.

- har Maria vært på besøk.

- har vi vært på kafe for første og andre gang med snill baby som har sovet så fint i vognen sin.

- har jeg fått en ny mamma-venn og Matilda fått en baby-venn, som bor i oppgangen ved siden av oss.

- har vi vært på 6-ukers kontroll, barselgruppe og hos fysioterapaut.

- har vi kjøpt nesten alle julegavene.

- har vi vært å sett på pepperkakebyen.

Tirsdagskos

når det ser slik ut ute:

ser det slik ut inne:

søndagstur og is på vannet

Jeg ser ikke mange fordeler med det kalde været vi har hatt i det siste, men det er ganske koselig med skøytebane midt i byen.

Poppy fant en "ball" på vannet:

juleverksted

Før:

Etter:

så tenner vi et lys i kveld..

Første søndag i advent og julestemningen kommer snikende. Etter en alt for kort jul og pepperkakespising langt uti februar ifjor, har vi bestemt i familieråd at julen herved starter første søndag i advent. Idag har vi tatt bilder til årets julekort, hatt besøk og servert peppernøtter og klementiner, hentet julepynten i boden (men ikke begynt å pynte enda) og tent det første lyset i advent"staken". Vi tente det, som vanlig, for glede.

En Måned!

Den nydelige, fantastiske, perfekte babyen min har allerede blitt en hel måned gammel! Hun har allerede blitt kjempesterk og smiler masse og jeg blir mer og mer glad i henne for vær dag <3. (ja, jeg har blitt en sånn mamma som konstant maser om det perfekte barnet sitt...)

ønskeliste julen 2010

Boken Flamant Style fra Decoroom

Boken Mørkets symmetri av Audrey Niffenegger

Boken Country av Jasper conran

Den nye ipod nanoen

Leica v-lux 20 kamera med skinnetui

Brun/beige morgenkåpe fra home&cottage

Dunsokker fra åhlens

Body shop body butter i en lukt uten parabener - gjerne en av juleluktene

Mumikopper

Hvite fleecesokker til hunterstøvlene

Le Creuset gryte i gul eller grønn

Rød julekopp fra Starbucks (hint, hint Maria..;))
Gavekort på Norli og XXL/G-sport
Beige Sorellsko i str 39
Fjellreven Kånken sekk i gul

en god dag

 

Snill baby som sover flere timer i vognen 

+ bianco hadde fått inn støvelettene jeg har lett etter i en måned  

= en god dag.

Besøk av tante Charlie

farsdag

God farsdag til alle pappaer, særlig pappaen til Matilda.

small victory

Kombinasjonen liten baby som er litt dårlig til å suge og har et stort behov for kos og nærhet, litt lite melk og tette melkeganger har ført til mye tid i sofaen med en liten person hengende fast i brystet og lite frisk luft de siste ukene, men idag har jeg og Matilda trillet inn til byen helt alene(!) for å kjøpe farsdagspresang til verdens beste pappa. Det endte med en gråtende baby og speedtrilling på vei hjem , men det er likevel et steg nærmere en mer sosial og innholdsrik permisjonstid:)

Matilda

Natt til 25. oktober kom endelig lille Matilda til verden. Hun var 3690g, 52cm og helt perfekt.

Jeg har nå vært mamma til verdens nydeligste lille jente i to uker. Det er helt utrolig hvor glad man kan bli i en som ikke gjør stort annet enn å sove, skrike, ødelegge nattesøvnen din, gulpe på deg og bite og dra i brystvortene dine til de blør. Det er både slitsomt, stressende og bekymringsfullt å være mamma, men mer enn noe annet er det fantastisk. Det er helt utrolig at vi har laget noe så perfekt, og at jeg får lov til å være mammaen hennes resten av livet <3

overtid

Den "søte" ventetid - om å gå over tiden

Av Charlotte Baltzer Rode

La meg først slå fast: Det eneste søte ved å gå over tiden, er kakene. Herfra går det kun i nedoverbakke! Og selv kaker blir man lei av...

Dessuten var jeg blitt lovet at jeg skulle føde før terminen. Alle tegn i sol og måne pekte i retning av en snarlig fødsel i 37. uke, og min kjære og jeg utvekslet forstående blikk med jordmoren. Jo da, alt var klart med festet hode, tyngdefølelse, kynnere og sprengte bryster. Det var like før. 

Det skulle vise seg at hovmod står for fall, og vi måtte motvillig lære at man ikke skal ta gledene på forskudd.

 Høy beredskap fram til terminenUkene frem mot terminen var preget av hektisk beredskap, noe som etter hvert ble ganske slitsomt. Jordmoren sa jeg måtte være frisk og uthvilt hele tiden, men spenningen over det forestående gjorde at jeg sov elendig, for hver eneste natt kunne jeg liksom kjenne at fødselen begynte. Vi planla lite, for planene måtte sikkert bare avlyses. Etter hvert som dagene gikk uten verken vannavgang eller veer, dalte spenningen, mens rastløsheten og kjedsomheten tok stadig bedre tak. Babyen lar vente på segDa jeg passerte terminen, begynte luften for alvor å sive ut av ballongen. Slimproppen gikk, men ingenting skjedde. Nå begynte de merkelige aktivitetene å gjøre sitt inntog. Hormoner og frustrasjoner er som kjent en sprengfarlig cocktail, og på ekstra gode dager kan de fyre opp under personlighetsendringer av hittil ukjent styrke. Frustrert bakstFørst var det bakingen. Jeg baker vanligvis aldri, men plutselig fikk jeg stor sans for denne huslige sysselen. Dessuten lukter det litt overskudd av bakverk, noe som normalt gir god kreditt i vennekretsen. Ved grundigere testing ble det avslørt at brødet og kakene var smakt til med litt for mye "frustrert salt", "bannepulver" og "innebrent sukker". Kanskje var det bare jeg som kjente det... Boikott av telefonoppringninger og velmente sms-er

Så kom kommunikasjonsnedleggelsen. Under normale omstendigheter nyter jeg å tilbringe ledig tid på telefonen med en venninne, men jeg ble bare så lei av alle de velmenende (men uhyre irriterende) telefonene fra venner som ville høre om det hadde skjedd noe. Hvorfor skjønner ikke folk at man selvfølgelig sender en sms når det skjer? Dessuten hadde jeg verken noe interessant å fortelle, ei eller lyst til å høre om deres liv, som ut fra mitt selvmedlidende perspektiv var totalt irrelevant. Derfor sluttet jeg med å svare på telefoner og tekstmeldinger. 

Samtidig tikket det inn meldinger fra lykkelige, nybakte mødre fra svangerskapskurset (alle med termin etter meg). Jeg følte meg som en mislykket veddeløpshest som sendte oppriktige lykkeønskninger ut i cyberspace med en dårlig smak i munnen. Jeg ble fornærmet på hele situasjonen og snudde helt om - kanskje jeg kunne lure henne ut?! Jeg hadde faktisk ikke lyst til å føde akkurat nå, så derfor nedprioriterte jeg hele beredskapen. De søte ordene og sangene til ære for den ufødte ble erstattet av trusler om bortadopsjon eller kynisk taushet. Heller ikke det hjalp...

 Soneterapi, urtete og en magisk uroPå ett tidspunkt så en ny og kreativ side av meg dagens lys, og jeg lagde blant annet en uro i enkelt, svart-hvitt babymønster. Det naive håpet var selvfølgelig at hun skulle kjenne uroens overnaturlige kraft og påskynde prosessen litt. Jeg ble faktisk litt overrasket da det ikke virket. Det samme gjaldt urteteen og soneterapien. Jeg må allikevel si at selv om soneterapien ikke fremkalte fødselen, så var den verdt hver krone, for det var noen dager siden jeg selv hadde kunnet nå ned til de hardt belastede bena. 13 dager over terminI dag er det den 13. dagen over termin, og jeg har sett et lys i enden av tunnelen. Kl. 9 ringte en jordmor og vekket meg (vet de ikke at høygravide sover lenge?). Jeg ble imidlertid raskt blid igjen da hun tilbød meg igangsettelse i morgen. Ja, så skjer det endelig - jeg skal bli mamma! Og det skulle ikke forundre meg om jeg får veer i natt...
fra: http://www.dialogportal.dk via libroklubben

ukens bok XV

Hypotesen for masteroppgaven min; "krim er dårlig litteratur", står foreløbig trygt.

Bananbrød

Siden bakeriet på kjøttbasaren ble nedlagt for noen måneder siden, har jeg vært på jakt etter oppskriften på det perfekte bananbrød. Med denne oppskriften tror jeg at jeg er kommet ganske nært.

Bland 270g brunt sukker og 2 egg med miksmaster. Tilsett 2 bananer, 280g mel, 1 ts bakepulver, 1 ts natron, 1 ts kanel, 1 ts malt ingefær og 140g usaltet smør og miks godt. Du kan også tilsette hakket kokesjokolade eller nøtter - for eksempel macadamia. Hell blandingen i en godt smørt brødform og stek i ca en time på 170 grader.

ny mumikopp

Det er viktig med små gleder i ventetiden. Fortsatt ingen baby altså...

nyttig informasjon i disse dager

sykehusbagen min (eller kofferten da..)

Det virker som om alle gravide er veldig opptatt av hva man skal ha med seg på sykehuset. Jeg hater alt som har med pakking å gjøre, men når termin kommer og går uten at noe skjer blir man fort desperat etter noe å fylle dagene med og bagen har blitt pakket og ompakket flere ganger. Det endelige resultatet er:

Litt klær av typen joggebukse og ammevennelige topper, tøfler, kamera, videokamera, toalettmappe, mobillader, bok og yatzy i tilfelle det blir mye venting.

Sexy ammebher, ammeinnlegg i ull og ferdigsteriliserte brystskjold og melkesamlere.  ...velkommen til en ny tilværelse...

Litt energigivende snacks og drikke.

Hentesettet! Body, strømpebukse og lue i ull fra janus, en sparkebukse og en ekstra bukse, i tilfelle hun er bitte liten og drukner i sparkebuksen, og god og varm utedress som vi fikk av mamma.

I tillegg har jeg mobil, penger og helsekort i vesken.