ukens anbefaling

Søt og morsom. For de som har barn og liker lister.

valentinesroser i morsdagsvase

Morsdagen startet fantastisk med frokost (ikke på sengen for det er jeg ikke så glad i) og kjempefin og kreativ gave i form av vase med omriss av Matildas hånd og ble bare bedre med leking i parken, besøk på åpen gård og deilig middag og vin. Så, da det var kun en halv time igjen av dagen, gikk alt skeis med sykt barn og oppkast over både mor og far og seg selv. Valentinesdagen er enda verre. I natt var det min tur til å være syk og det ser ut til at kvelden blir tilbrakt i sofaen foran tven. Lyspunktet er at jeg har verdens snilleste mann som har gitt meg både sjokolade, roser, bok og kort, tatt seg av barnet i hele dag og kjøpt inn til kvalme-vennlig middag.

kunstnerspire

sov godt

Vi hadde en god blanding av nummer to og nummer fire i natt, 

akkopagnert av hyl og skrik fra klokken 5. Herlig.

ukens bok

Alle skryter av hvor fint og flott det er at Jørn Lier Horst faktisk er politietterforsker. Jeg synes egentlig ikke det, jeg. Det vil jo si at han ikke er utdannet forfatter, i den grad man kan være det, og forklarer hvorfor språket er irriterende enkelt og til tider rett og slett dårlig. Også kunne han kanskje greid seg med litt færre "politiord og -uttrykk"? Vi vet du er politi, du trenger ikke å skryte. Apropos lite gjennomtenkt språk, så lurer jeg på om herr Horst kanskje ikke er klar over parallellen mellom hovedpersonens navn og en kjent landsforræder? Begge har fornavn som begynner på V (enkel eller dobbel) og etternavn med to stavelser som begynner på en litt unorsk bokstav og slutter på -ing. Det er kanskje bare i mitt hodet den sammenhengen eksisterer, men det er kanskje også sånne ting ordentlige forfattere tenker på. 

den beste beskrivelsen av en litteraturviter

"Min utvikling som leser følger vel ganske kjente mønstre: Fra tegneserier og krim og spenning i unge år, via «seriøse» skjønnlitterære bøker, til sær modernisme og avant-garde-litteratur. Til slutt vanket man i kretser med folk som en gang var litteraturinteresserte, men som nå bare leste litterturteori. Løsningen ble for min del å gå tilbake til start, tilbake til det som en gang tente interessen. Jeg tror på lesning for ens egen fornøyelses skyld, ikke som en slags høyverdig, intellektuell selvplaging." - Ola Hegdal til OP-5