ukens bok

Tidvis hysterisk morsom. 

Jeg tror jeg skal gi denne til alle mine venninner som får barn fra nå av.

ukens bok

Alle skryter av hvor fint og flott det er at Jørn Lier Horst faktisk er politietterforsker. Jeg synes egentlig ikke det, jeg. Det vil jo si at han ikke er utdannet forfatter, i den grad man kan være det, og forklarer hvorfor språket er irriterende enkelt og til tider rett og slett dårlig. Også kunne han kanskje greid seg med litt færre "politiord og -uttrykk"? Vi vet du er politi, du trenger ikke å skryte. Apropos lite gjennomtenkt språk, så lurer jeg på om herr Horst kanskje ikke er klar over parallellen mellom hovedpersonens navn og en kjent landsforræder? Begge har fornavn som begynner på V (enkel eller dobbel) og etternavn med to stavelser som begynner på en litt unorsk bokstav og slutter på -ing. Det er kanskje bare i mitt hodet den sammenhengen eksisterer, men det er kanskje også sånne ting ordentlige forfattere tenker på. 

ukens bok

Ukens bok

Hvis du er leiemorder og har en svært spesiell "ansiktsmuskel-greie" som gjør at du kan forrandre utseende når du vil og ingen greier å kjenne deg igjen, er det ikke litt dumt å alltid gå rundt med et rødt silkeskjerf?

ukens bok

Denne boken burde komme med en stor pose kaffe. Herlighet så kjedelig! Jeg blir faktisk irritert når jeg leser.

ukens bok (jeg kan ikke flere romertall)

Ikke si det til noen, men jeg begynner å like krim...

ukens bok XVII

En fin bok om et spøkelse, tvillinger, hemmeligheter, tvangstanker, avhengighet, udødelig kjærlighet, sjalusi, bitterhet, gamle ting, en gravlund, savn, sykdom og en liten hvit kattunge.

ukens bok XVI

En skremmende dårlig bok. Dårlig språk, dårlig historie, synkende spenningskurve og selve plottet er stjålet fra Arthur Conan Doyle, noe Läckberg ikke en gang legger skjul på. Men fint cover da..

ukens bok XV

Hypotesen for masteroppgaven min; "krim er dårlig litteratur", står foreløbig trygt.

ukens bok XIV

Jeg har bare lest de første 200 sidene, men det lover bra. Den virker veldig spennende og minner om Tilbake til Riverton, men er (hvertfall foreløpig) mindre langdryg. 

ukens bok XIII

ukens bok XII

Karsten og Marianne forelsker seg, gifter seg, får barn … og så er Karsten utro. I sinne og bitterhet begynner Marianne å mistenke Karsten for mer enn utroskap. Kan han ha gjort noe mot døtrene? Karsten blir dømt, og familien er ødelagt for alltid. Den Rettferdige er roman om mennesker som gjør hverandre vondt fordi de elsker hverandre. Boken anbefales, i likhet med alle andre romaner skrevet av Helene Uri.

ukens bok XI

ukens bok X

Helene Uris dårligste roman, men likevel en veldig god bok. Litt flatere og mer forutsigbar handling enn Uris andre romaner, men interessant og veldig godt skrevet.

Inspirert av Stephen Fry, valgte jeg denne romanen på lydbok, noe jeg absolutt ikke angrer på. Det er ikke like lett å memorere og notere ned gullkorn som i papirversjonen, noe som er litt irrieterende i en så velskrevet bok, men det er jo helt fantastisk å kunne få med seg litt litteratur mens man går tur med hunden. Det bør også nevnes at disse turene ofte ble en del lengre enn vanlig og at Stephen Fry kvittet seg med halve kroppsvekten ved hjelp av lydbøker.

ukens bok IX

Ukens bok er en samling noveller med varierende kvalitet. Jeg er ingen stor fan av Lars Saabye Christensen (ja, det er mulig!), men et par av disse novellene, særlig tittelnovellen, er faktisk veldig bra. Enkelte av novellene får meg derimot til å lure på om forfatteren vet hva en novelle er, eller om det rett og slett er jeg som er dum. Han skriver godt, men handlingen er ofte alt for flat.

Forøvrig vil jeg bare få sagt at jeg leser flere bøker enn de som legges ut som 'ukens bok' altså. Hvilke bøker som legges ut er helt tilfeldig og basert på om jeg kjeder meg og føler for noe å blogge eller ikke. Så jeg har altså lest fler enn 9 bøker de siste to-tre årene.

ukens bok VIII

På forelesning igår fikk jeg vite at Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug har blitt kåret til tidenes beste norske bok. Da jeg fikk vite dette nikket jeg selvsagt anerkjennende og lot som om dette var noe alle visste. Sannheten er at jeg ble ganske sjokkert. Ikke fordi jeg ikke ikke liker boken, men fordi jeg rett og slett aldri har hørt om den! Er det bare jeg som ikke har fått med meg denne boken? Har alle andre lest den og diskutert den i hemmelighet? Jeg ser på meg selv som en forholdsvis oppegående person som er gjennomsnittlig eller kanskje til og med over gjennomsnittlig oppdatert innen litteratur, men denne boken har virkelig gått meg hus forbi, som det heter. Derfor må dette bli ukens bok. Etter hva jeg har hørt handler den om miljøaktivisme og det passer jo bra.

ukens bok VII

"It's everybody, I mean. Everything everybody does is so--I don't know--not wrong, or even mean, or even stupid, necessarily. But just so tiny and meaningless--and sad-making. And the worst part is, if you go bohemian or something crazy like that, you're conforming just as much as everybody else, only in a different way."

ukens bok VI

ukens bok V

Boston, 1870. When news of Charles Dickens’s untimely death reaches the office of his struggling American publisher, Fields & Osgood, partner James Osgood sends his trusted clerk Daniel Sand to await the arrival of Dickens’s unfinished novel. But when Daniel’s body is discovered by the docks and the manuscript is nowhere to be found, Osgood must embark on a transatlantic quest to unearth the novel that he hopes will save his venerable business and reveal Daniel’s killer.

Danger and intrigue abound on the journey to England, for which Osgood has chosen Rebecca Sand, Daniel’s older sister, to assist him. As they attempt to uncover Dickens’s final mystery, Osgood and Rebecca find themselves racing the clock through a dangerous web of literary lions and drug dealers, sadistic thugs and blue bloods, and competing members of Dickens’s inner circle. They soon realize that understanding Dickens’s lost ending is a matter of life and death, and the hidden key to stopping a murderous mastermind.

ukens bok IV

En bok som absolutt fortjener sine gode omtaler og som (nesten) får deg til å ønske at du kunne dra tilbake til 1930-tallets USA for å gå på sirkus.