Det bor noen inni magen min..

Idag har vi vært en aldri så liten tur på Haukeland. Der fikk vi, ved hjelp en veldig snill jordmor og et ultralydapparat, se en perfekt, liten jente (sannsynligvis), som lå og gned seg i øynene og sugde på totten.

              i profil:

Tommelen opp:

Jeg er altså gravid, om noen ikke forstod det.  Jeg har vært det i 18 uker alt, så nå er det vel på tide å blogge om det. Hvordan er det egentlig å være gravid? Det første trimesteret, altså frem til uke 12, var det ikke noe gøy i det hele tatt. For det første så jeg ikke gravid ut, bare litt tjukk og kvappsete. Videre var jeg kvalm nesten hele tiden (skjønner virkelig ikke hvorfor det heter MORGENkvalme) og det skulle ikke mer til enn en forelesning eller en tur med Poppy før jeg var utslitt, på tross av at jeg sov 10-11 timer hver natt. Dette førte til at jeg ikke var særlig sosial og når jeg først kom meg ut i helgene ble jeg sittende med et glass alkoholfri vin (som forøvrig smaker som veldig billig, utblandet vin som har stått åpen for lenge) livredd for at noen skulle ville smake og merke at den var alkoholfri, mens jeg prøvde å virke litt brisen og kvele de værste gjespene. Det eneste positive var at jeg faktisk var gravid, men jeg kunne ikke glede meg ordentlig over dette grunnet abortrisikoen frem til uke 12. Jeg var så godt selskap i disse ukene at invitasjonene etterhvert minsket betydelig. Det var derfor en stor lettelse å kunne slippe ut magen og fortelle at jeg var gravid i uke 12. En enda større lettelse var det av kvalmen forsvant, selv om jeg fortsatt er ganske rar og kresen i matveien. Jeg blir fortsatt fort sliten, men holder ut til 1-2tiden om nødvendig, og innbilder meg hvertfall, at jeg er bedre selskap enn jeg var tidligere. Jeg begynner også å se gravid ut, selv om magen fortsatt ikke er større enn at folk kan tenke at jeg bare er tjukk, bare veldig rart proposjonert.

 Når det gjelder mat har jeg nok fått flere antidillaer enn dillaer. Jeg takler bla ikke servelat lenger, mitt tidligere favorittpålegg. Det samme gjelder en god del godteri o.l., som jeg forøvrig også får vondt i magen av. Frukt og bær, både i orginal form og som juice, og lukten av øl er derimot NAM! Jeg gjør sikkert mange sinte nå, men jeg tror egentlig dette med graviddillaer er litt overdrevet. Jeg vet om en som hadde dilla på pistasjboller fra 7/11 da hun var gravid. Jeg hadde også dilla på disse på samme tid, men var ikke gravid og hadde dermed ingen unskyldning til å spise bolle hver dag og måtte pent begrense meg. Jeg kunne godt sagt at jeg har dilla på iskrem, men sannheten er at det nok har svært lite med graviditeten å gjøre.

Det var det jeg hadde å fortelle om graviditeten for denne gang, men det vil nok komme mer etterhvert, selv om jeg kan love at dette aldri skal bli noen mammablogg.